Sidensvans

Drister meg til enda et innlegg i dag, da jeg plutselig kom over en gjeng Sidensvans.
Skulle bare ut å lufte hunden, så kom denne gjengen flygende. Det var flaks at jeg hadde med kamera. Lærdommen er ha alltid kamera berett. Etter lufteturen skiftet jeg linse, tok med stativ og gikk tilbake, men da var de vekk.

Hardhaus i 13 minus

Fredag tok jeg meg en tur langs Skarselva innerst i Maridalen. Der elva renner ut fra Øyungen liker Fossekallen seg. Den bader og koser seg. Det var isende kalt 13 minus, men jeg hadde gått meg god og varm, og hadde kledd meg særs godt for anledningen. Jeg fant en fin plass nede ved vannkanten, og satt der et par timers tid. Det er meditasjon for kropp og sjel å sitte slik ved et elveføre i kalt vær, men likevel være varm og følge med på denne lille fuglen som bader og koser seg. Da er det nuet som teller, opplevelsen akkurat her og nå. Alt annet forsvinner, det eksisterer, men er utenfor meg. Jeg lever meg inn i elvas, skogens og Fossekallens liv. Jeg kjenner at jeg er en del av dette, en del av naturen. Og naturen gir hvile.

På liv og død

Søndag opplevde vi noe helt unikt. Vi hadde pakket ned fotoutstyret etter en økt ved et vann, da vi plutselig hørte fryktelige skrik. To skrikende gjess kom flyvende i sputnikfart gjennom lufta, og etter dem kom en diger havørn. Gjessene landet med et plask og fortsatte skrikingen, ørna sirklet rundt dem, stupte ned mot dem og kakket en av dem i hodet, gåsa flakset med vingene og ørna tok en ny runde, en sirkel og så stup rett ned mot gåsa. Jeg var nesten 100% sikker på at gåsa skulle bli tatt. Ørna grep etter den med klørne opptil flere ganger. Desverre var stativene våres lagt sammen, men kamera lå nogenlunde tilgjengelig og vi fyrte håndholdt av det meste. Sånn omtrent samtidig med at vi fyrte løs prøvde vi febrilsk å få stativene opp, etterhvert kom kameraet på, men da hadde vi gjort så mye bevegelse at ørna la merke til oss, da fløy den. Vi var nok gjessenes reddende engler, enn så lenge. Om de lever i dag vet nok bare ørna.

Sangsvane i flukt

Gårsdagens bilde ble Sangsvane i flukt. Det var noen trær i veien, men jeg synes at det gjør bildet enda mer spennende. Gjorde det om til svart/hvitt, da jeg syntes det ble alt for mye grønt ellers.

Meningen med livet?

Det suser fra elva, et Fossekallpar jobber hektisk for å samle mat til ungene sine. De har bygget et rede ved en liten demning. Ytterst ute på murkanten er redet. Der har de egg og kanskje noen nyutklekte unger. De lever hardt disse to, strever for å fø opp ungene. Farer truer overalt, spesielt større rovfugler, men de vet å passe seg. Timene flyr av gårde, der vi sitter og observerer arbeidsdagen til Fossekallen. Blir den aldri sliten? Tar den seg aldri en hvil? Nei, nå er det livet som gjelder. Det nyskapte livet, å fostre opp ungene trygt.
Vi mennesker gjør det samme. Vi jobber og jobber for å fø ungene våres vi og. Kanskje det er nettopp det som er livets mening, å reprodusere seg. Slik at livet kan fortsette i generasjoner fremover, både for dyr og mennesker.

Grønnsisik

I dag har det blitt småfuglfotografering, og en ny art kan krysses av på lista mi. Grønnsisik. En liten finkefugl. Den er sikkert vanlig, men for meg var den ny.

Morgenfugler

Det er vinterferie, men jeg står opp tidligere enn ellers. Klokken fem er det slutt på all søvn, jeg må opp og jeg må ut. Hva får meg til å stå så grytidlig flere vinterferiemorgener på rad? Jo, det er stemningen, stemningen i skogen, dyrene og spenningen. Her er en liten visning av ukas fire første dager.

Mandag
kl.09:34
Elg

Tirsdag
09:57
Orrer
Onsdag
kl. 11:43
Gråsissik
Torsdag
11:40
Fossekall

"Eg ser" av Bjørn Eidsvåg

Tekst av Bjørn Eidsvåg

Eg ser

Eg ser at du e trøtt
men eg kan ikkje gå
alle skrittå for deg
Du må gå - de sjøl
men eg vil gå de med deg
Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt
men eg kan ikkje grina
alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
men eg vil grina med deg
Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp
men eg kan ikkje leva
livet for deg
Du må leva det sjøl
men eg vil leva med deg
Eg vil leva med deg

Ser at du er redd
men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg

Morgenstemning

Tåka ligger utover vannet,
det er stille
bare noen små lette krusninger
en fugl bryter stillheten med
spøkelsesaktige "uhu" lyder innenfra skogen

Sola har ennå ikke stått opp
det er småkalt
en and flyr plutselig opp
en bever sklir stille gjennom vannet

Brunnakkene ligger og sover på flytebrygga
det hersker en utrolig ro og fred over landskapet
båten sklir lett gjennom vannet
kameraet ligger klart
jeg ser, jeg lytter, og suger inn stemningen

Gammelt brød er lik måkemat

I går kveld var det en gjeng hettemåker utenfor her som tydelig hadde lyst på gammelt brød. Det var ikke så alt for gammelt, og vi kunne godt spist det selv, men dere vet hvor bortskjemte vi er. Har man god tilgang på ferskt brød så velger man jo det. Det ble vel et par hundre bilder av måkene, noen ble litt spesielle med lengre lukkertid, andre ble skarpere. De fleste ble slettet, men noen satt.

Toppdykker i rødlig morgendis

Jeg ble vekket av en flue klokken fire i dag tidlig, hadde egentlig tenkt å sove, men flua gav seg ikke og etter en lengre jakt som ble totalt mislykket i de tidlige morgentimer, valgte jeg heller å stå opp. Det lå morgendis utover vannet og solen var på vei opp, klokken fem var jeg i båten med fullt utstyr. Først ble det noen bilder av en toppdykker i rødlig morgendis, så rodde jeg et lite stykke mot et våtmarksområde, hvor jeg lot båten ligge i skjul innimellom høye siv. Det var her vi så rådyrene for noen dager siden, og jeg hadde jo et lønnlig håp om å få se dem igjen nå, men nei, ingen rådyr. Derimot var toppdykkerne i full sving, og det ble mange bilder av de. Det var til og med brusende slosskamper. Plutselig sånn uten videre dukket det opp en bever, da var toppdykkeren riktig så sinna. Jeg fikk ikke noe godt bilde av beveren, den forsvant like fort som den kom, men opplevelsen satt.

Titt Tei

"Titt tei, her er jeg". Stikkende frem bak løvet strekker den hals og lurer på om jeg fremdeles sitter der med den digre linsa og skuer på den. Joda, midt i oslo blant epletrærne kan man også treffe på Bokfinken.

Linerle

Et av vårens fremste tegn er Linerla, når den har kommet, da er det vår. Og i skrivende stund har den allerede vært her noen uker. Morgenen etter at jeg tok bilde av beveren i forrige artikkel, tenkte jeg igjen at jeg skulle prøve meg, men beveren viste seg ikke denne morgenen. Været hadde snudd, det var regn og yr i lufta og litt småkjølig, men Linerla var på plass. Så det ble Linerle bilder i steden. Jeg har gjort om til sort/hvitt på noen av bildene, for jeg syntes det passet best.

Morgenstund med gull i munn

I dag tidlig smakte det nesten gull av morgenstunden. Jeg var utrolig tidlig oppe og fikk med meg en fantastisk soloppgang, orrfugler i våryr kamp på ei myr og to flotte traner. Alt dette på noen få morgentimer. Jeg begynner å skjønne at naturfotografen må tidlig opp hvis man har lyst til å få bilder av dyreliv. Denne påsken har det vært noen grytidlige morgener, men det har betalt seg i bilder som jeg ellers ikke ville fått. Det har ført til opplevelse av et nytt område, og en ny erkjennelse om at det å ta bilder av dyr og fugler krever både tolmodighet, pågangsmot og ikke minst å være morgenfugl. Det har også gått opp for meg at bilen er kjekk å ha. Tranene hadde jeg aldri nådd uten bil, orrene kunne jeg kanskje klart ved å gå et langt stykke, men du verden hvor kjekt det er med bilen. Den er også et meget godt skjulested. Egentlig merkelig at dyra ikke reagerer så mye på den. Vel det skal jeg ikke filosofere så mye over. Bildene er fra i dag tidlig.

Trane

Trane

Trane som kommer glidende inn over åsen og lander elegant på vannet. Det var et stort øyeblikk å se denne flotte fuglen komme svevende innover.
Det andre bildet er kanadagjess som flyr opp, med tranen stående i bakgrunn.

Bergirisk, Carduelis Flavirostris

Sitat Fuglehåndboka av Rob Hume Damm forlag: Utbredelse: Hekker svært lokalt på karrige kystheier og på snaufjellet på de britiske øyer og i Skandinavia, mer utbredt på vinteren særlig i kyststrøk.

Det er jo litt artig at denne kystens fugl befinner seg langt inn i granskauen på indre østland. En artig observasjon. Den er altså i finkeslekten og om vinteren har den gult nebb som skifter farge over til grått på sommeren.
Jeg så kun en i går, det hadde vært artig om jeg kom til å se flere.

All(fugle)sang på grensen

Våryre Sangsvaner

Oi, oi oi, for et liv, det kvitrer, skriker, synger, lengtende tranerop høres på lang lei og tiuren sprader vårkåt rundt i furuskogen. Det er bare å suge det inn alt sammen. En Kvinand svømmer fredelig rundt i en liten åpen dam, men får fort selskap av et par til, og går ikke unna for en våryr slåsskamp om dama. Dette er ikke Østensjøvannet, dette er et annet vann langt til skogs i grensetraktene mellom Norge og Sverige et sted. Et vakkert sted som jeg var så heldig å bli kjent med. Det er et område som jeg gjerne vil utforske mye mer.
Vi rigger oss til med liggeunderlag og kaffe, kanelboller og appelsin og nyter påskesolen tidlig en morgen, plutselig kommer noe stort seilende over skogen, vi ser den langt borte, en aristokratisk skikkelse kommer svevende der rett foran oss, den tar en liten runde for så å lande elegant på isen, den aller første tranen som jeg noen gang har sett. Den står der på isen elegant langstrakt og skuer utover de andre fuglene som blir små i forhold.
Om en uke eller to er det kanskje enda flere traner her.

Kvinand

Og til deg som viste meg dette stedet, tusen takk! Håper på flere flotte turer.