

Fotografering,tanker og filosofi


Det er nesten litt vemodig å se disse gamle plassene, her har det kanskje en gang løpt unger ut og inn, kanskje far jobbet i skogen og mor passet en ungeflokk på 8-9 stykker. Kanskje strevde de for å holde det hele gående, strevde for maten og føa. Så blir det bare borte etter noen år, menneskene dør, menneskene reiser og kommer aldri tilbake, og huset blir stående som et tomt skall. Der det en gang var blomster i vinduene.