Det er en stille ettermiddag, litt regn i luften, noen ganger glimter solen til. Vi har bestemt oss for en ettermiddagstur med kano og fiskestang. Vel, mor tenker jo kun foto da, så hun satt først i kanoen klar med kamera, dersom noe spennende skulle dukke opp. Vi gled innover et landskap fylt med siv, vann, fiskesprett og Hegre. Sakte, sakte skled vi innover, der hvor vannet smalnet til og ble til en sakteflytende elv. Det var dørgende stille utenom plaskene fra fiskesprettene og noen fugler som sang, så kom den rett foran kanoen, en brun lang kropp, som seg stille ut i vannet. Den været oss ikke, selv om vi var rett bak den, jeg fyrte løs alt jeg kunne, den svømte rolig fremfor oss en lang stund. Plutselig, forsvant den med et kjempe plask, like fort som den hadde kommet. Vi var oppdaget.

