Bever opplevelse fra kano

Det er en stille ettermiddag, litt regn i luften, noen ganger glimter solen til. Vi har bestemt oss for en ettermiddagstur med kano og fiskestang. Vel, mor tenker jo kun foto da, så hun satt først i kanoen klar med kamera, dersom noe spennende skulle dukke opp. Vi gled innover et landskap fylt med siv, vann, fiskesprett og Hegre. Sakte, sakte skled vi innover, der hvor vannet smalnet til og ble til en sakteflytende elv. Det var dørgende stille utenom plaskene fra fiskesprettene og noen fugler som sang, så kom den rett foran kanoen, en brun lang kropp, som seg stille ut i vannet. Den været oss ikke, selv om vi var rett bak den, jeg fyrte løs alt jeg kunne, den svømte rolig fremfor oss en lang stund. Plutselig, forsvant den med et kjempe plask, like fort som den hadde kommet. Vi var oppdaget.

Spenning ved Beverdammen

Opp klokken fire, det var bare å gni trøtten ut av øynene med en liten kattevask og hive seg ut i bilen med fotoutstyr og stativ. Det lysner tidlig om morgenene nå, og skal man ha noen sjangs på Bever må man tidlig opp.
Vel plassert ved dammen, satt vi der og ventet i spenning. Ville det dukke opp noe? I dag skulle vi ha hellet med oss, i dag skulle bli Beverdagen over alle Bever dager, for plutselig dukket den opp, rett i nærheten av oss, kanskje høyden fire meter unna. Og den lot seg beskue, den bergtok oss helt, hadde oss i sin makt. Grantreet vi satt under var eneste kamuflasje, og den så rett på oss, enda flyttet den seg ikke. Det var som å være en del av elva, det var som å gå i ett med naturen. Det ble en mektig opplevelse og jeg er utrolig glad for å ha fått oppleve det.