Øvelser i multieksponering

Det hender jeg får et slags kick på å prøve ut multieksponeringer, skogen er fin i så måte. Her er noen smakebiter fra de siste dagenes multi kick.

Drøm

Tre eksponeringer, en av dem med lang lukkertid. Håndholdt fra båt.

Sjeggeskog

Tre eksponeringer, hvor blenderen er variert. Med stativ.

Trollene

Seks eksponeringer av tre bjerker som sto veldig tett. Plasserte tre utsnitt nederst og tre øverst i bildebrikken. Gjorde det om til svart/hvitt, da jeg syntes dette passet best og beskjært det kvadratisk.

Avslappet stemning i Zoologisk hage på Tøyen

Zoologisk hage på Tøyen i Oslo, er en av Oslos mange grønne lunger. Det er spennende og avslappende å ta en vandretur igjennom denne hagen på denne tiden av året. Nå står Rhododendroen i full blomst, fjellbekken renner med alle plantene som vokser langs kanten av den. Folk er avslappede og ligger og soler seg på gresset eller sitter på en benk og nyter hagenaturen. Fuglene kvitrer og er i full gang med mating av unger. Det hender jeg og mannen min tar turen hit etter jobb, og i går gjorde vi nettopp det. Vi satt lenge på den koselige kafeen og matet småfuglene med vafler, og nød sommervarmen og ettermiddagssolen. Jeg anbefaler alle som er i nærheten av Oslo å ta en tur hit. Vakkert og fredfylt midt i byen.

Morgenstemning ved skogstjernet

Det er godt å sitte ved et stille skogstjern tidlig en mai morgen. Føle livet som er i emning. Høre lydene fra skogen. Fuglene som hilser en ny dag velkommen. Se sola snike seg opp bakom grantoppene og farge åsen i et mykt varmt lys. Som om all verdens lys og varme var samlet på dette ene stedet.

Mektige gamle trær

Det sies at hvert menneske har et element i naturen som er deres. Jeg har gått og lurt på dette, hva er mitt element? Er det noe spesielt i naturen som trekker meg til seg? Er det noe i naturen som jeg faller spesielt for, noe som vekker følelser, noe som er meg nært og kjært? Noe som er godt?
Jeg har kommet frem til at det er trær. Jeg har alltid likt skogen, og jeg har alltid vært tiltrukket av trær. Alt fra de gamle knotrete epletrærne i hagen som mine medboere gjerne vil hogge ned, men som jeg nekter av all kraft, til de store mektige furutrærne. Vi har noen slike furutrær på hytta, for mange, mange år siden ville min farmor hogge dem ned, jeg nektet. Og jeg fikk det som jeg ville. De står der den dag i dag.
Så er det disse gamle eiketrærne som av og til dukker opp i Oslolandskapet. De står på Karl Johan, i Tøyenparken og i Linderudskogen. Der var jeg i dag og like imponert som alltid over disse mektige gamle trærne, som er gud vet hvor gamle og som har sett hele utviklingen av samfunnet, fra de nakne jordene i Groruddalen til den nå tette bebyggelsen. Hvor lenge vil de bli stående der, før utviklingen sier at de også må ned?