Sidensvans

Drister meg til enda et innlegg i dag, da jeg plutselig kom over en gjeng Sidensvans.
Skulle bare ut å lufte hunden, så kom denne gjengen flygende. Det var flaks at jeg hadde med kamera. Lærdommen er ha alltid kamera berett. Etter lufteturen skiftet jeg linse, tok med stativ og gikk tilbake, men da var de vekk.

Ole Høilands hula i Lillomarka

På vei til Ole Høilands hula i dag

Det ble familietur i dag, innover i Lillomarka. Vakkert vinter landskap brakte oss fra Isdammen ved Årvoll, videre langs sti til Ole Høilandshula. Ole Høiland var en av Norges største forbrytere på 1800 tallet, og han stjal 64000 spesidaler fra Norges bank som han etter sigende gjemte i Lillomarka nær denne hula. Hula benyttet han til å søke ly i, den ligger ganske godt skjult, så kanskje det var et godt gjemmested.

Her er et bilde av hula tatt i oktober:

Ole Høilands hula

Les mer om Ole Høiland her.

På liv og død

Søndag opplevde vi noe helt unikt. Vi hadde pakket ned fotoutstyret etter en økt ved et vann, da vi plutselig hørte fryktelige skrik. To skrikende gjess kom flyvende i sputnikfart gjennom lufta, og etter dem kom en diger havørn. Gjessene landet med et plask og fortsatte skrikingen, ørna sirklet rundt dem, stupte ned mot dem og kakket en av dem i hodet, gåsa flakset med vingene og ørna tok en ny runde, en sirkel og så stup rett ned mot gåsa. Jeg var nesten 100% sikker på at gåsa skulle bli tatt. Ørna grep etter den med klørne opptil flere ganger. Desverre var stativene våres lagt sammen, men kamera lå nogenlunde tilgjengelig og vi fyrte håndholdt av det meste. Sånn omtrent samtidig med at vi fyrte løs prøvde vi febrilsk å få stativene opp, etterhvert kom kameraet på, men da hadde vi gjort så mye bevegelse at ørna la merke til oss, da fløy den. Vi var nok gjessenes reddende engler, enn så lenge. Om de lever i dag vet nok bare ørna.

Maja og Tjappas

Det er stor sorg i huset, Tjappas som har leid et lite vannholdig rom hos oss de siste par ukene, lå død her om dagen.
"Mamma, det har skjedd noe fryktelig trist. " Min datter kommer løpende inn på kjøkkenet med tårer i øynene. Jeg ser ut som et spørsmålstegn og spør hva det er som er så veldig trist. Jo Tjappas er død. Den hadde gjort alt den kunne for å overleve, men det er ikke lett å være rompetroll og attpå til bli kjæledyret til en ni åring.
Jeg trøstet henne og sa at sånn er livet, noen fødes og noen dør, selv blant rompetrollene. Da strålte hun opp og fortalte at kona til Tjappas lever fremdeles, hun heter Maja og er veldig tjapp hun også.
Maja ble altså enke og måtte ha flere mannlige kavalerer. Nå har vi minst ti leieboere til. De har nettopp dratt på hyttetur i en tom Lerums saftflaske med vann i.
I bilen utover til hytta ble de nøye studert og satt navn på, så nå har vi både Maja, Thomas, Tjukken og Kristoffer pluss noen til med oss.
At Maja er populær det kan jeg gått skjønne med så mange kjekke rompetroll menn. Og sorgen over Tjappas, ja, den er borte.