Flere glimt fra Lyseren

Glimt fra to uker ved Lyseren

Vi har feriert som vanlig ved Lyseren i Spydeberg kommune. Et spennende vann med mye dyreliv både rundt og ved. Denne delen av ferien har vært preget av dårlig vær, mye regn og vind. Det kan likevel bli fine bilder i regnvær, det gjelder bare å beskytte kamera best mulig og ikke være redd for å bli litt våt. Her er noen utvalgte bilder fra de siste tolv dagene.

Maja og Tjappas

Det er stor sorg i huset, Tjappas som har leid et lite vannholdig rom hos oss de siste par ukene, lå død her om dagen.
"Mamma, det har skjedd noe fryktelig trist. " Min datter kommer løpende inn på kjøkkenet med tårer i øynene. Jeg ser ut som et spørsmålstegn og spør hva det er som er så veldig trist. Jo Tjappas er død. Den hadde gjort alt den kunne for å overleve, men det er ikke lett å være rompetroll og attpå til bli kjæledyret til en ni åring.
Jeg trøstet henne og sa at sånn er livet, noen fødes og noen dør, selv blant rompetrollene. Da strålte hun opp og fortalte at kona til Tjappas lever fremdeles, hun heter Maja og er veldig tjapp hun også.
Maja ble altså enke og måtte ha flere mannlige kavalerer. Nå har vi minst ti leieboere til. De har nettopp dratt på hyttetur i en tom Lerums saftflaske med vann i.
I bilen utover til hytta ble de nøye studert og satt navn på, så nå har vi både Maja, Thomas, Tjukken og Kristoffer pluss noen til med oss.
At Maja er populær det kan jeg gått skjønne med så mange kjekke rompetroll menn. Og sorgen over Tjappas, ja, den er borte.

Kanefart

Skjærtorsdag hadde vi en fantastisk opplevelse med kanefart. Ved Trysil hestesenter. Fem hester og sleder la i veg innover i skogen. Noe bløt snø, men det bar i vei. Hesten vi hadde het Maja, en flott fjoring. Hun løp skikkelig på og det bar i vei innover med homp og domp, latter og morro.

Vi kom frem til en lavo, hvor vi fikk servert deilig elggryte som virkelig smakte. God stemning, bål og koselige mennesker. Kjempe tur!

Morgenfugler

Det er vinterferie, men jeg står opp tidligere enn ellers. Klokken fem er det slutt på all søvn, jeg må opp og jeg må ut. Hva får meg til å stå så grytidlig flere vinterferiemorgener på rad? Jo, det er stemningen, stemningen i skogen, dyrene og spenningen. Her er en liten visning av ukas fire første dager.

Mandag
kl.09:34
Elg

Tirsdag
09:57
Orrer
Onsdag
kl. 11:43
Gråsissik
Torsdag
11:40
Fossekall

Rådyr, elg og naturens musikk

Ved elvebredden

Det er stille, det eneste som høres er litt rasling fra trærne når snøen som har ligget tungt på grenene faller av og lyden fra elven, som en symfoni stemt i dur.

Jeg sitter på knærne nede i snøen på isen langs elvebredden. Jeg lukker øynene, vender ansiktet mot solen, puster inn lange drag av den friske luften. En fugl kvitrer. Naturens egen musikk. Hvem trenger Ipod i ørene når denne musikken brer seg utover og inn i kroppen. Jeg kjenner solstrålene mot ansiktet, de varmer, selv om det var 28 minus i dag tidlig. I et kvarter bli jeg sittende med lukkede øyne, følelsen av å føle meg i ett med naturen, det store det mektige er rimelig nær. Dette er så langt fra byens larm jeg kan komme. Og det er så livgivende, hodet tømmes for alle måer, avtaler og tidspress. Naturen rundt meg gir liv, nytt liv, nye forventninger til det som ligger foran. Og hjertet, det fylles med glede.

Rådyret

I dag tidlig var jeg bare noen få meter fra et vakkert lite rådyr, det så på meg jeg så på det, jeg må liksom svelge opplevelsen, smake på det, kjenne at jeg også er en del av en helhet.

Det sto og stirret forundret på meg, og lurte nok på om jeg var farlig. Jeg hadde jo en diger dings i hånden, et sånt der kamera, intet gevær. Plutselig bråsnudde det og løp inn i skogen, og jeg sto igjen med minnene og bildene.

Elgene

Store furutrær brer seg utover terrenget, granene tunge med snø kranser rundt myra som ligger nedenfor furumoen, her bestemmer vi oss for å ta en liten rast. Helt stille, det begynner å skumre, et rødlig skjær over himmelen i sørvest, solen er gått ned. Det er tidlig kveld. Plutselig får vi se at det beveger seg noe bakom trærne, noe stort, noe kraftig, noe mektig. Der står den, stor og kraftig og stirrer rett på oss. Vi er sett, vi stirrer tilbake, stillingskrigen har begynt. Vi ønsker å få den i flukt, bilder med løpende elg kan bli bra. ISO, eksponeringskompensasjon og alt er forhåndsinnstilt, klar til skudd bare den vil bevege på seg. Den stirrer, vi stirrer. Så kommer det enda en, og den er enda større. Det er en okse, den første er kolla. De skal krysse myra. Oksen blir stående skjult bak trærne litt innenfor myrkanten, den sender kolla før seg. Kolla står fortsatt og stirrer, men som et svar på at oksen vil hun skal gå, begynner hun å bevege seg utover myra. Vi løfter kameraene, venter litt, spenningen stiger, vil oksen også komme? Så kommer den. Vi fyrer løs, her spares det ikke på bildene, her er det elger i flukt. Med grasiøse bevegelser springer de over myra. På andre siden stopper de litt, snur seg, stirrer på oss igjen og går videre innover i skogen. Vi pakker ned fotoutstyret vel fornøyd med dagens fangst.

Elge humor

Kom over denne her i går kveld, den snudde rompa til meg og ble borte...

Toppdykker i rødlig morgendis

Jeg ble vekket av en flue klokken fire i dag tidlig, hadde egentlig tenkt å sove, men flua gav seg ikke og etter en lengre jakt som ble totalt mislykket i de tidlige morgentimer, valgte jeg heller å stå opp. Det lå morgendis utover vannet og solen var på vei opp, klokken fem var jeg i båten med fullt utstyr. Først ble det noen bilder av en toppdykker i rødlig morgendis, så rodde jeg et lite stykke mot et våtmarksområde, hvor jeg lot båten ligge i skjul innimellom høye siv. Det var her vi så rådyrene for noen dager siden, og jeg hadde jo et lønnlig håp om å få se dem igjen nå, men nei, ingen rådyr. Derimot var toppdykkerne i full sving, og det ble mange bilder av de. Det var til og med brusende slosskamper. Plutselig sånn uten videre dukket det opp en bever, da var toppdykkeren riktig så sinna. Jeg fikk ikke noe godt bilde av beveren, den forsvant like fort som den kom, men opplevelsen satt.

Skremt katte

I går hadde vi en morsom opplevelse, vel for oss var den artig, men nok ikke for katten. Hunden vår jaget en katt opp i en telefonstolpe. Skjærene satte i et skikkelig spetakkel og jeg løp det jeg kunne for å hente kamera. Merkelig nok klarte den å klore seg fast ganske lenge. Når vi tok inn hunden klatret den faktisk pent ned av stolpen. Den var nesten på toppen, så den hadde jo et stykke ned da. Alt gikk bra og skuespillet var over på noen få minutter.

På matbrettet

I dag fikk jeg besøk av en liten krabat på matbrettet, den var meget rask, og det var slett ikke lett å få noe godt bilde av den, men legger ut et likevel.