I går var en merkelig dag

I går var en merkelig dag. Min fotoveninne hadde fått tips om kongeørn, grytidlig møttes vi et sted i de store dype skoger, vi gikk opp dit hvor ørna var blitt sett, gjemt inni kamuflasjeposer satte vi oss inntil et tre i 23 minusgrader. Helt stille, satt vi og lyttet og så, det begynte å lysne, tørrgraner og andre graner sto tett rundt oss og skjermet rundt en åpen plass hvor det lå et elgkadaver. Elgen var ihjelkjørt tidligere i vinter og var blitt skutt inni skogen. Vi så merker etter vingene til ørna, det var ikke tvil, den var der et eller annet sted. Den viste seg ikke for oss, men spenningen ved å sitte der, var stor. Det var en opplevelse i seg selv, selv om det ble bomtur. Vi dro videre og så etter elg, men ikke en elg viste seg. Rådyr da, nei, ikke det heller, vel vi så to stykker på alt for lang avstand.
Vi dro litt på måfå innover mot Sverige. Kjørte noen skogsbilveger, kom over ei bru, hvor det randt en liten elv mellom to vann. Åpent vann, kanskje Fossekall? Ut av bilen og vassing i snø ned til elven. Jeg ble stående litt på siden av den lille elva og lure på hvor jeg skulle finne en egnet plass. Inni et kratt, med litt åpning ut mot vannet satte jeg meg ned i snøen. Plutselig kom den, en liten fugl med brun kropp og hvit smekke, dukkende, lekende i vannet. Jeg ble helt betatt av denne lille krabaten. Det var ren underholdning, slik den hoppet, spratt, dykket, sprutet og fløy.
Det ble altså ingen kongeørn, men en liten artig krabat ved navn Fossekall og min drøm hadde gått i oppfyllelse!