Skogens gull

Vi har forflyttet oss til Trysil. Vi legger alltid en uke i august her. For kanskje er vi heldige og finner molte. En mini rekognoseringstur i går kveld, og en litt lengre tur i dag tidlig gav resultater. Et liters spann fullt med bær. Det er bare så herlig.
For meg har molta en dypere mening, det vil si at jeg knytter så mange og gode minner til denne bæra. Jeg skriver ofte om minner på denne bloggen, og molta frembringer en av disse gode minnene fra den tidlige barndom.
Det var den gang jeg fikk være med min mor og far på molteturer. Innover de vidstrakte myrene ovenfor Osensjøens østside. Der kunne vi tilbringe timer på myrene. Og dengang var det nærmest en liten konkuranse om å finne bæra, så vi måtte være stille om vi hadde kommet over et område, slik at ikke andre folk hørte hvor det var. Jeg satte meg som regel under et tre og småsang litt for meg selv, eller plukket litt smått, mens mor og far plukket og plukket. Dette var stunder som gav næring til det å bli glad i skogen.
Når vi så kom tilbake til hytta, ble det moltesoll. Det var bær i en talllerken med melk og sukker på.
Jeg prøver å overføre noe av dette til egne barn, men det er en annen tid. Jeg håper likevel at de får med seg noe.