Kaffepause med ulvediskusjon

I kaffepausen i dag på jobb, hadde vi en ulvediskusjon, må innrømme at jeg ble noe engasjert, men alle er nok ikke helt enig med meg. Jeg måtte bare skrive ned ordene under:

Kanskje er jeg dum som ikke ser bondens økonomiske gevisnt ved å utrydde ulven,
Kanskje er jeg det bymennesket som er med på å tre meninger nedover hodet på bonden
Kanskje er jeg den miljøforkjemperen som er elsket og hatet
Kanskje ser jeg livet i livet, i planter og dyr som er rundt oss
og derfor ikke kan se at økonomisk gevinst vil tjene mennesket best, at utryddelse av ville dyr vil gjøre skogene og landbruket mer levelig,
At utbygging av vindmøller på land langs hele kysten vil legge kilometervis med land øde
At fugler vil dø…..
Trenger vi egentlig naturen? Er det ikke pengene og alle de økonomiske gevinstene som gjør oss lykkelige?
Kanskje jeg er en romantiker som ikke vil se sannheten i øyne, men som drømmer om en levende natur hvor alt er harmonisk.
Kanskje tar jeg feil og ulvehaterne har rett, eller kanskje det er motsatt….
Jeg vandrer inn i østlandsskogene med kameraet, og jeg jakter min jakt på dyr, og samler mine trofeer på bildebrikken
Og jeg takker vår Herre for at det fremdeles er liv i skogene…….