St.Hans aften og gamle minner

Det er St.Hans aften i kveld, midtsommer, det lengste døgnet i året. Her i Oslo er det varmt og godt, pionene har slått ut i fullt flor, prestekragene står duvende i store klynger i mine mer eller mindre ustelte blomsterbed. Det er noe spesielt med denne dagen, med denne kvelden. I alle år har St.Hans aften hatt en sterk betydning i mitt liv. Ikke bare fordi det er midtsommer, men fordi jeg alltid tenker på min barndom på denne dagen, jeg tenker på Besten, min bestefar som hadde blitt 109 år i dag om han hadde levet. Han var født 23.juni 1900. Han opplevde to verdenskriger, han vokste opp som barn av en husmann under Løvenskjold på Grinna gård på Korsvold i Oslo. Han var en Normarksgutt, sønn av en tømmerkjører, som het Carl og hans kone kom fra Sørbråtan i Normarka og het Anna. Til sammen fikk de 7 barn. Besten var høy og kjekk, og med et tykkfallent knall grått hår gredd bakover. Han var sveiser av yrke og i kjelleren i det huset jeg bor nå, hadde han et eget lite miniatyr sveiseverksted. Jeg husker alt verktøyet han hadde der, det var spennende ting å studere.
Da jeg var liten hadde vi to gamle hytter stående på tomta, det var storehytta og lille hytta. Det var hit opp til Risløkka familien dro når de skulle på ferie, i hverdagen bodde de på Kampen. I Norderhovsgata.
Jeg husker at jeg og min mor alltid plukket inn prestekrager på St Hans aften, og vi brant bål bakerst i hagen og hadde familien fra Korsvold på besøk. Det er så mange år siden, og jeg var ikke så veldig gammel, enda husker jeg deler av alt dette. Gode barndomsminner som har satt seg fast i hukommelsen.
Så ser jeg på mine egne barn som begynner å bli ungdommer, mine aldrende foreldre, meg selv og på alle prestekragene som sender så gode dufter og så gode minner fra den gang jeg var barn og løp her og lekte og plukket favnen full med Prestekrager. Jeg tenker at jeg er midt i et livsnøste, et garnnøste med mange tråder i. Noen tråder er allerede avsluttet, og har blitt til minner, som jeg trer inn i min livsvev, andre tråder holder jeg fortsatt med å spinne, og alle disse trådene danner livet mitt med noen gode minner og med noen ikke så gode minner. Når jeg står her i hagen og kikker på prestekragene så nøster jeg i den tråden som strekker seg helt tilbake til min tidlige barndom, til mine besteforeldre på mors siden, til Besten, til St. Hans og midtsommer og det er bare gode minner.