Ja, en uke til av livet har fart avsted, er det ikke rart? Håper alle dere der ute har hatt en fin uke, at dere har gledet dere over det nye året, gledet dere over dagene, gledet dere over timene, over minuttene og sekundene. Det er så fort gjort å glemme at man lever, det høres kanskje litt rart ut, men det er det. Man sitter dag ut og inn på jobb, det er mange som bare fører et sånt helautomatisk liv, går ut av døren klokken syv, er på jobb klokken åtte, teller timene til klokka er fire, for så å gå hjem, kanskje lage litt mat og ta en hvil på sofaen. Neste dag gjør de akkurat det samme, mens de har drømmer som aldri blir noe av. Det er kanskje først i krisetider, hvor man innser at man har det godt. At man faktisk lever. Vel, det var ikke meningen å bli sånn filosofisk nå midt på natten, men det er ting i hverdagen vi burde bli flinkere til å være takknemlige for, hvorfor holder vi liksom takknemligheten borte?
Noe særlig foto ble det ikke denne uken, men jeg sto på verandaen i dag og tok noen bilder:

