Nye bilder på hjemmeside

Har nettopp oppdatert hjemmesiden med nye bilder fra øygruppa Hvaler i Østfold. Flere oppdateringer både fra fjell og lavereliggende strøk kan ventes de neste ukene.

Her en liten smakebit fra Hvaler. Vil du se flere bilder, se her.

Øvelser i multieksponering

Det hender jeg får et slags kick på å prøve ut multieksponeringer, skogen er fin i så måte. Her er noen smakebiter fra de siste dagenes multi kick.

Drøm

Tre eksponeringer, en av dem med lang lukkertid. Håndholdt fra båt.

Sjeggeskog

Tre eksponeringer, hvor blenderen er variert. Med stativ.

Trollene

Seks eksponeringer av tre bjerker som sto veldig tett. Plasserte tre utsnitt nederst og tre øverst i bildebrikken. Gjorde det om til svart/hvitt, da jeg syntes dette passet best og beskjært det kvadratisk.

Flere glimt fra Lyseren

Glimt fra to uker ved Lyseren

Vi har feriert som vanlig ved Lyseren i Spydeberg kommune. Et spennende vann med mye dyreliv både rundt og ved. Denne delen av ferien har vært preget av dårlig vær, mye regn og vind. Det kan likevel bli fine bilder i regnvær, det gjelder bare å beskytte kamera best mulig og ikke være redd for å bli litt våt. Her er noen utvalgte bilder fra de siste tolv dagene.

Morgenstemning ved skogstjernet

Det er godt å sitte ved et stille skogstjern tidlig en mai morgen. Føle livet som er i emning. Høre lydene fra skogen. Fuglene som hilser en ny dag velkommen. Se sola snike seg opp bakom grantoppene og farge åsen i et mykt varmt lys. Som om all verdens lys og varme var samlet på dette ene stedet.

Meningen med livet?

Det suser fra elva, et Fossekallpar jobber hektisk for å samle mat til ungene sine. De har bygget et rede ved en liten demning. Ytterst ute på murkanten er redet. Der har de egg og kanskje noen nyutklekte unger. De lever hardt disse to, strever for å fø opp ungene. Farer truer overalt, spesielt større rovfugler, men de vet å passe seg. Timene flyr av gårde, der vi sitter og observerer arbeidsdagen til Fossekallen. Blir den aldri sliten? Tar den seg aldri en hvil? Nei, nå er det livet som gjelder. Det nyskapte livet, å fostre opp ungene trygt.
Vi mennesker gjør det samme. Vi jobber og jobber for å fø ungene våres vi og. Kanskje det er nettopp det som er livets mening, å reprodusere seg. Slik at livet kan fortsette i generasjoner fremover, både for dyr og mennesker.

Spenning ved Beverdammen

Opp klokken fire, det var bare å gni trøtten ut av øynene med en liten kattevask og hive seg ut i bilen med fotoutstyr og stativ. Det lysner tidlig om morgenene nå, og skal man ha noen sjangs på Bever må man tidlig opp.
Vel plassert ved dammen, satt vi der og ventet i spenning. Ville det dukke opp noe? I dag skulle vi ha hellet med oss, i dag skulle bli Beverdagen over alle Bever dager, for plutselig dukket den opp, rett i nærheten av oss, kanskje høyden fire meter unna. Og den lot seg beskue, den bergtok oss helt, hadde oss i sin makt. Grantreet vi satt under var eneste kamuflasje, og den så rett på oss, enda flyttet den seg ikke. Det var som å være en del av elva, det var som å gå i ett med naturen. Det ble en mektig opplevelse og jeg er utrolig glad for å ha fått oppleve det.

Høstlig elv

Har også lagt ut bilder både på www.elibragerphotography.com og på flickr i dag.

Strandtur

Nordre Osensjøen har mye å by på, her ligger kanskje Østlandets flotteste og lengste sandstrand på over 1 km. Det er langgrunt og flott for ungene å bade her. Hit pleier vi å dra når været er bra. Og det var det i dag. Visst blåste det litt, men vi måtte bare benytte sjansen for vi vet jo ikke om det regner i morgen.
Det ble noen flotte timer på stranda, nordens riviera.

Morgenstemning

Tåka ligger utover vannet,
det er stille
bare noen små lette krusninger
en fugl bryter stillheten med
spøkelsesaktige "uhu" lyder innenfra skogen

Sola har ennå ikke stått opp
det er småkalt
en and flyr plutselig opp
en bever sklir stille gjennom vannet

Brunnakkene ligger og sover på flytebrygga
det hersker en utrolig ro og fred over landskapet
båten sklir lett gjennom vannet
kameraet ligger klart
jeg ser, jeg lytter, og suger inn stemningen

Gammelt brød er lik måkemat

I går kveld var det en gjeng hettemåker utenfor her som tydelig hadde lyst på gammelt brød. Det var ikke så alt for gammelt, og vi kunne godt spist det selv, men dere vet hvor bortskjemte vi er. Har man god tilgang på ferskt brød så velger man jo det. Det ble vel et par hundre bilder av måkene, noen ble litt spesielle med lengre lukkertid, andre ble skarpere. De fleste ble slettet, men noen satt.

Toppdykker i rødlig morgendis

Jeg ble vekket av en flue klokken fire i dag tidlig, hadde egentlig tenkt å sove, men flua gav seg ikke og etter en lengre jakt som ble totalt mislykket i de tidlige morgentimer, valgte jeg heller å stå opp. Det lå morgendis utover vannet og solen var på vei opp, klokken fem var jeg i båten med fullt utstyr. Først ble det noen bilder av en toppdykker i rødlig morgendis, så rodde jeg et lite stykke mot et våtmarksområde, hvor jeg lot båten ligge i skjul innimellom høye siv. Det var her vi så rådyrene for noen dager siden, og jeg hadde jo et lønnlig håp om å få se dem igjen nå, men nei, ingen rådyr. Derimot var toppdykkerne i full sving, og det ble mange bilder av de. Det var til og med brusende slosskamper. Plutselig sånn uten videre dukket det opp en bever, da var toppdykkeren riktig så sinna. Jeg fikk ikke noe godt bilde av beveren, den forsvant like fort som den kom, men opplevelsen satt.

Orreleik og villmarkssus

Etter en arbeidsdag i Oslo sentrum, kan jeg med glede se tilbake på en utrolig vellykket helg på skauen. Jeg fikk oppleve noe av det jeg har drømt om lenge. Det ble en herlig bursdagsgave til meg selv. Vel vitende om at ikke alle jenter langt opp i 40 årene drar på "ligge under åpen himmel" tur, så ble dette for meg bedre enn et spa, selv om det heller ikke er å forakte.

Vi var tre jenter på tur, to godt voksne og min datter på 13 år. Vi voksne er begge meget ivrige naturfotoentusiaster, og vi bestemte denne turen i vinter. Etter mye rekognoserings arbeid fra Trysil jentas side, endte vi opp med en leik på en odde ute i et vann.
Vi slo opp telt på oversiden av vannet, spiste en bedre middag og kaker, og tok med oss underlag og soveposer ned til vannet for å se om det ble noe spill på kvelden. Vi satt der lenge og så på orrene som spilte kveldsspillet sitt. Vi fant ut at vi like godt kunne bli liggende der. Og det ble vi. Det var helt herlig å ligge der å se på stjernene, månen og noen lette nattskyer som svevde forbi. De to andre sov, men jeg ble liggende å filosofere over livet.

Presis kl.03:30 startet det hele. Det var som et symfoniorkester satte i gang å spille. Hele skogen sydet. Det var en mektig konsert som satte seg langt inn i sjela, sterkere enn noen annen konsert kan gjøre. Det var mektig, vi små mennesker som satt der og fulgte med ble vitne til urkraften, til naturens eget naturlige spill. Det samme som vi også er en del av, men som mange av oss glemmer eller ikke vil forstå.
Slekt skal følge slekters gang, det er urkraften, det er det orrene kjemper for, det er derfor vi lager barn. Det er bare noe som er nedfelt i oss mennesker og i alle dyrene og alt liv på denne jorden. På en eller annen måte er det lagd slik at alt fornyes, og det gamle dør. Fornyes og dør, slik går det i en evig runddans.
Da jeg satt der og bivånet spillet, ble jeg helt oppslukt av det livet som utspant seg noen meter bortenfor meg, og når beveren attpå til kom svømmene rett forbi leiken, da var det hele fullkomment.
Jeg var sånn i det, at opplevelsen måtte få tid til å synke inn. Først nå etterpå var jeg klar til å skrive om det. Og når jeg syklet ned til Oslogryta i dag tidlig, gjennom all støyen, eksosen og bråket, da gikk det virkelig opp for meg hvor heldig jeg hadde vært som hadde fått lov til å oppleve naturens egen urkraft.

Våryr bekk

Her er et bilde jeg tok i går i Lillomarka, nå renner bekken frisk og fin, det kan bli mange spennende motiver langs en lekende våryr bekk.