Søndag opplevde vi noe helt unikt. Vi hadde pakket ned fotoutstyret etter en økt ved et vann, da vi plutselig hørte fryktelige skrik. To skrikende gjess kom flyvende i sputnikfart gjennom lufta, og etter dem kom en diger havørn. Gjessene landet med et plask og fortsatte skrikingen, ørna sirklet rundt dem, stupte ned mot dem og kakket en av dem i hodet, gåsa flakset med vingene og ørna tok en ny runde, en sirkel og så stup rett ned mot gåsa. Jeg var nesten 100% sikker på at gåsa skulle bli tatt. Ørna grep etter den med klørne opptil flere ganger. Desverre var stativene våres lagt sammen, men kamera lå nogenlunde tilgjengelig og vi fyrte håndholdt av det meste. Sånn omtrent samtidig med at vi fyrte løs prøvde vi febrilsk å få stativene opp, etterhvert kom kameraet på, men da hadde vi gjort så mye bevegelse at ørna la merke til oss, da fløy den. Vi var nok gjessenes reddende engler, enn så lenge. Om de lever i dag vet nok bare ørna.