Det ble familietur i dag, innover i Lillomarka. Vakkert vinter landskap brakte oss fra Isdammen ved Årvoll, videre langs sti til Ole Høilandshula. Ole Høiland var en av Norges største forbrytere på 1800 tallet, og han stjal 64000 spesidaler fra Norges bank som han etter sigende gjemte i Lillomarka nær denne hula. Hula benyttet han til å søke ly i, den ligger ganske godt skjult, så kanskje det var et godt gjemmested.
Søndag opplevde vi noe helt unikt. Vi hadde pakket ned fotoutstyret etter en økt ved et vann, da vi plutselig hørte fryktelige skrik. To skrikende gjess kom flyvende i sputnikfart gjennom lufta, og etter dem kom en diger havørn. Gjessene landet med et plask og fortsatte skrikingen, ørna sirklet rundt dem, stupte ned mot dem og kakket en av dem i hodet, gåsa flakset med vingene og ørna tok en ny runde, en sirkel og så stup rett ned mot gåsa. Jeg var nesten 100% sikker på at gåsa skulle bli tatt. Ørna grep etter den med klørne opptil flere ganger. Desverre var stativene våres lagt sammen, men kamera lå nogenlunde tilgjengelig og vi fyrte håndholdt av det meste. Sånn omtrent samtidig med at vi fyrte løs prøvde vi febrilsk å få stativene opp, etterhvert kom kameraet på, men da hadde vi gjort så mye bevegelse at ørna la merke til oss, da fløy den. Vi var nok gjessenes reddende engler, enn så lenge. Om de lever i dag vet nok bare ørna.
Har nettopp oppdatert hjemmesiden med nye bilder fra øygruppa Hvaler i Østfold. Flere oppdateringer både fra fjell og lavereliggende strøk kan ventes de neste ukene.
Her en liten smakebit fra Hvaler. Vil du se flere bilder, se her.
Langt til skogs ligger en nedlagt gammel sæter. En gang var det liv her, av folk og dyr. Nå er det ingen folk her, ingen husdyr, en øde plass. Det er liv her, masse liv, graset er grønt og frodig, en hakkespett hakker iherdig på et gammelt falleferdig tre, maurene eter seg inn i gammelt laftet tømmer. Sopp og lav vokser på de gamle tømmerstokkene og innenfra skogen går kanskje bjørnen og brummer. For den som har ører, syn og sinn åpent, kan man høre både tusser og troll, bjørner og ulv. Her er det villmarksstemning så det suser.
Det er en stille ettermiddag, litt regn i luften, noen ganger glimter solen til. Vi har bestemt oss for en ettermiddagstur med kano og fiskestang. Vel, mor tenker jo kun foto da, så hun satt først i kanoen klar med kamera, dersom noe spennende skulle dukke opp. Vi gled innover et landskap fylt med siv, vann, fiskesprett og Hegre. Sakte, sakte skled vi innover, der hvor vannet smalnet til og ble til en sakteflytende elv. Det var dørgende stille utenom plaskene fra fiskesprettene og noen fugler som sang, så kom den rett foran kanoen, en brun lang kropp, som seg stille ut i vannet. Den været oss ikke, selv om vi var rett bak den, jeg fyrte løs alt jeg kunne, den svømte rolig fremfor oss en lang stund. Plutselig, forsvant den med et kjempe plask, like fort som den hadde kommet. Vi var oppdaget.
Når jeg er rundt og kjører for å se etter dyr eller noe annet, kommer jeg ofte over gamle nedlagte småbruk. Det kan være gamle falleferdige låver, gamle falleferdige hus og gamle løer. Denne helgen kom jeg over dette gamle huset, i nærheten av Varaldskogen i Kongsvinger kommune.
Det er nesten litt vemodig å se disse gamle plassene, her har det kanskje en gang løpt unger ut og inn, kanskje far jobbet i skogen og mor passet en ungeflokk på 8-9 stykker. Kanskje strevde de for å holde det hele gående, strevde for maten og føa. Så blir det bare borte etter noen år, menneskene dør, menneskene reiser og kommer aldri tilbake, og huset blir stående som et tomt skall. Der det en gang var blomster i vinduene.
I går var også en herlig dag, med fjelltur rundt Trysilfjellet. Været var vekslende, men utsikten var storartet. Her er et bilde med utsikt mot Rondane, tatt med 420mm.
I natt nådde vi de store høyder, fotomessig altså. Ikke misforstå, men det er en stor nytelse å se elg i solnedgang, hilse på en hjort som stirrer deg i senk og en rev som hastig sender deg et skarpt blikk før den løper travel avgårde. Og hadde vi ikke mer enn sett elgene i solnedgangen, kom månen sigende som en stor gul ost opp over grantoppene bak oss. Det var nok å gjøre, vi jobbet intenst fra klokken åtte på kvelden til klokken seks om morgenen, da jeg stuptrøtt krøp under dynen og de andre i huset allerede hadde sovet flere timer og fortsatt sov godt.
Velger meg et av månebildene, med litt rødlig skjær på himmelen som forteller at natten er kort og soloppgangen til en ny dag er på veg.
Det skjer så mye hele tiden at jeg har vært nødt til å nedprioritere bloggingen den siste tiden. Heldigvis er det veldig mye hyggelig som har skjedd. Alt fra å være med datteren min på telttur i Lillomarka og korpsstevne på Abildsø til å komme seg til tops på Prekestolen i Rogaland. Pluss en god del ting til som jeg ikke behøver å kjede dere lesere med. Her er to bilder fra sist uke, en stor opplevelse å være på toppen av Prekestolen, noe luftig kan man vel si, jeg turde ikke å gå ut på tuppen der. En stor opplevelse var det også torsdag kveld, da vi var på grillfest på Jørpeland sammen med Sjøkartverket og en av mine bilder ble overlevert som gave fra Statens kartverk Oslo.
Prekestolen (11.06.2010)
Overrekkelse av gave til Sjøkartverket fra Statens kartverk Oslo
Kjempe gøy, og stor takk til min arbeidsgiver for at de valgte et bilde fra meg. Bildet kan beskues nøyere her.
Det er godt å sitte ved et stille skogstjern tidlig en mai morgen. Føle livet som er i emning. Høre lydene fra skogen. Fuglene som hilser en ny dag velkommen. Se sola snike seg opp bakom grantoppene og farge åsen i et mykt varmt lys. Som om all verdens lys og varme var samlet på dette ene stedet.
Skjærtorsdag hadde vi en fantastisk opplevelse med kanefart. Ved Trysil hestesenter. Fem hester og sleder la i veg innover i skogen. Noe bløt snø, men det bar i vei. Hesten vi hadde het Maja, en flott fjoring. Hun løp skikkelig på og det bar i vei innover med homp og domp, latter og morro.
Vi kom frem til en lavo, hvor vi fikk servert deilig elggryte som virkelig smakte. God stemning, bål og koselige mennesker. Kjempe tur!
Det er vinterferie, men jeg står opp tidligere enn ellers. Klokken fem er det slutt på all søvn, jeg må opp og jeg må ut. Hva får meg til å stå så grytidlig flere vinterferiemorgener på rad? Jo, det er stemningen, stemningen i skogen, dyrene og spenningen. Her er en liten visning av ukas fire første dager.
Det er stille, det eneste som høres er litt rasling fra trærne når snøen som har ligget tungt på grenene faller av og lyden fra elven, som en symfoni stemt i dur.
Jeg sitter på knærne nede i snøen på isen langs elvebredden. Jeg lukker øynene, vender ansiktet mot solen, puster inn lange drag av den friske luften. En fugl kvitrer. Naturens egen musikk. Hvem trenger Ipod i ørene når denne musikken brer seg utover og inn i kroppen. Jeg kjenner solstrålene mot ansiktet, de varmer, selv om det var 28 minus i dag tidlig. I et kvarter bli jeg sittende med lukkede øyne, følelsen av å føle meg i ett med naturen, det store det mektige er rimelig nær. Dette er så langt fra byens larm jeg kan komme. Og det er så livgivende, hodet tømmes for alle måer, avtaler og tidspress. Naturen rundt meg gir liv, nytt liv, nye forventninger til det som ligger foran. Og hjertet, det fylles med glede.
Rådyret
I dag tidlig var jeg bare noen få meter fra et vakkert lite rådyr, det så på meg jeg så på det, jeg må liksom svelge opplevelsen, smake på det, kjenne at jeg også er en del av en helhet.
Det sto og stirret forundret på meg, og lurte nok på om jeg var farlig. Jeg hadde jo en diger dings i hånden, et sånt der kamera, intet gevær. Plutselig bråsnudde det og løp inn i skogen, og jeg sto igjen med minnene og bildene.
Elgene
Store furutrær brer seg utover terrenget, granene tunge med snø kranser rundt myra som ligger nedenfor furumoen, her bestemmer vi oss for å ta en liten rast. Helt stille, det begynner å skumre, et rødlig skjær over himmelen i sørvest, solen er gått ned. Det er tidlig kveld. Plutselig får vi se at det beveger seg noe bakom trærne, noe stort, noe kraftig, noe mektig. Der står den, stor og kraftig og stirrer rett på oss. Vi er sett, vi stirrer tilbake, stillingskrigen har begynt. Vi ønsker å få den i flukt, bilder med løpende elg kan bli bra. ISO, eksponeringskompensasjon og alt er forhåndsinnstilt, klar til skudd bare den vil bevege på seg. Den stirrer, vi stirrer. Så kommer det enda en, og den er enda større. Det er en okse, den første er kolla. De skal krysse myra. Oksen blir stående skjult bak trærne litt innenfor myrkanten, den sender kolla før seg. Kolla står fortsatt og stirrer, men som et svar på at oksen vil hun skal gå, begynner hun å bevege seg utover myra. Vi løfter kameraene, venter litt, spenningen stiger, vil oksen også komme? Så kommer den. Vi fyrer løs, her spares det ikke på bildene, her er det elger i flukt. Med grasiøse bevegelser springer de over myra. På andre siden stopper de litt, snur seg, stirrer på oss igjen og går videre innover i skogen. Vi pakker ned fotoutstyret vel fornøyd med dagens fangst.
Her er historien om torsken Truls som ble fisket av Gustav, Ingrid og Frida i går. Tre stolte 9 åringer dro opp en gedigen torsk og kalte den Truls. Vi var på isfiske i Oslofjorden, det ble en fantstisk dag. Tusen takk til Eli, Carsten, Gustav og Frida som inviterte oss med på dette.
Ca. 25 cm tykk is fra Kadettangen og utover forbi Kalvøya og videre ut fjorden. Utrolig, jeg har bodd i Oslo i over 45 år, men har aldri opplevd lignende. Det meste av hva som kan krype og gå var ute på isen denne flotte søndagen. Sola varmet og det var påskelignende tilstander. Folk satt og pilka bortover og koste seg i februarsola. Oslo kan by på mye, og for min del var dette en helt ny opplevelse. Jeg har jo alltid dratt til skogs og vært lite nede ved fjorden. Ungene var de mest ivrige pilkerne, og de fikk lønn for strevet da Truls ble dratt opp av den stolte fiskeren Gustav. Nå måtte den sløyes og ivrige unger fulgte nøye med på hva Trulses mage inneholdt. Det var bare det at der kom det rogn, så Truls var ingen mannefisk, men hva gjør vel det...Navnet skjemmer jo ingen. Opplevelsen var stor og jubelen som fulgte når Truls kom på kroken kunne høres omtrent til Nesoddtangen, det sa en eldre mann som kom forbi. Etterpå ble det torskekveldsmat hos Eli og Carsten. Kjempe koselig.
Fredag nådde jeg Trysil før det ble helt mørkt, ut av bilen og fort, fort ut i skiløypa. Herlig, hvitt, hvitt og hvitt. Naturen er kledd i vinterdrakt. Nå kunne jeg slappe av for meg selv, det er godt en gang i blant. Mor dro vekk til de dype skoger, det er der jeg finner ro, der de store snøtunge granene favner om meg, der jeg kun hører lyden av min egen pust og mine ski. Gli innover i dette landskapet er et eventyr og en energiinnsprøytning av det helt store. Lørdag ble det fototur, urørt terreng nær svenskegrensen. Hvite skogstroll var det overalt, vi hadde en flott tur halve dagen, og det ble mange bilder. Siste halvdel dro vi på jakt etter elg, og vi fikk se den! Det var bare det at den ikke var helt fotovillig, men det ble likevel bilder. Flott dag! I dag ble det ski igjen og jeg har tilbakelagt 3 mil i dag. Herlig! Er det eneste ordet som dekker det.
I går gikk turen til en av Trysils fossefall. Her var det bratt og ulent, men utrolig mektig. Det snødde til å begynne med, men så gikk været over i regn. Dunkelt var det, der store graner hang over en med masse tung snø på grenene. I bratt lende ned mot elven, nærmest balanserte vi på toppen av juvet, med en frådende stormende elv rett under oss. Utrolig. Det var ikke mye å si, det var bare å suge det til seg. To steder fant vi å fotografere, det første stedet var rett ved juvet, og det andre stedet litt høyere opp. Nå fikk både kamera og fotograf prøvd seg. Regntrekk til kamera var apsolutt å anbefale, men likevel ble kameraet gansek vått. Jeg priste meg lykkelig over å ha en D300, som tåler litt vann. Paraply hadde vært tingen, men det hadde vi jo ikke med. Skikkelig tøy var også å foretrekke, helst så vanntett og varmt som mulig. Og god matpakke og varmt drikke.
Nå er jeg på plass på Grøvelsjøen fjellstation i Sverige. Dette blir min tredje gang på drøyt et år. Stedet er jo fantastisk med en unik natur. Dessuten er det så kort fra Norge at man ikke ser særlig forskjell :) Jeg kom opp ganske tidlig i dag og gikk meg en liten tur, her er et bilde som jeg tok da. Jeg er altså med som deltager på et naturfotokurs, du kan lese mer om det her:http://villmarksbilder.blogspot.com/2009/06/spurveugle-var-aller-minste-ugle.html
Laila Fredhjem og jeg hadde en fantastisk tur til Båthusberget i Engerdal. Vi overnattet ute under åpen himmel. Været var flott og fotoånden var til stede, så her manglet det ikke på motiver og skaperglede. Det er fantastisk å kunne overnatte ute å få med seg både solnedgang og soloppgang pluss fullmåne. Det å se lysets skiftninger over landskapet, være stille og bare leve seg inn i det landskapet har å by på. Tusen takk til deg Laila for en kjempe flott tur!
Jeg er en ivrig natur amatør fotograf, som også tar andre typer bilder. Synes det er gøy å skrive litt også. Derfor skriver jeg og legger inn bilder på denne bloggen.
Det ble familietur i dag, innover i Lillomarka. Vakkert vinter landskap brakte oss fra Isdammen ved Årvoll, videre langs sti til Ole Høilandshula. Ole Høiland var en av Norges største forbrytere på 1800 tallet, og han stjal 64000 spesidaler fra Norges bank som han etter sigende gjemte i Lillomarka nær denne hula. Hula benyttet han til å søke ly i, den ligger ganske godt skjult, så kanskje det var et godt gjemmested.
Les mer om Ole Høiland her.
Innlegg
