Å nærme seg selv

Er på hytta og ser utover vannet, det regner samtidig som solen skinner. En Terne sirkler rundt noen siv og stuper brått ned i vannet på jakt etter noe å spise. Fuglene kvitrer selv om det regner, det blåser en ørliten tanke, og det gjør det i hodet mitt også. Mange tanker, slik er det bestandig, tanker som vil ut og tanker som aldri kommer ut fordi jeg bestemmer at de ikke skal ut. Tanker som er meg, tanker som rommer mitt liv, hendelser, følelser, savn, lengsler, glede, sorg.

Når jeg tar bilder, ønsker jeg å speile disse tankene og følelsene. Jeg har ikke vært klar over dette så lenge. Jeg har tatt bilder, rene avbildningsbilder, prøvd å få motivet vakkert. Jeg har vært fascinert av speilreflekskameraets muligheter på dybde, fotografert med en stor blender for å få frem dybden. Nå har jeg begynt å tenke mer på formidlingen, samspillet mellom lys, kontraster, farger, og komposisjonen. Det eksperimentelle har også begynt å komme mer frem. I det siste har jeg lekt meg mye med bevegelse av kameraet og lang lukker tid. Spesielt når lyset blir varmere mot kvelden.

Dette er et ledd i det å prøve å komme nærmere seg selv i fotograferingen, prøve å finne frem til en egen stil. Det er ikke lett, men hvem har sagt at det skal være lett.

Innenfor foto skulle man tro at alt er gjort, at det ikke finnes noe mer igjen, det man selv gjør kan fort ligne på andres bilder, andres teknikker. Derfor blir dette så vanskelig.

Alle går jo rundt med et kamera, alle kan fotografere, men alle er kanskje ikke bevisst på formidlingen av bildet, uttrykket av bilde, hva man vil med bilde annet enn å se på det som et minne, som en avbilding som et familie bilde som gjør seg pent i albumet.

Hvordan tenker kunstnere, forfattere, regissører? Kanskje har vi som fotografer noe å hente her? Spesielt en amatørfotograf som jeg. Kan jeg klare å formidle mitt jeg i mine bilder?

Bare på den lille stunden jeg har sittet her ute på verandaen på hytta og sett utover vannet har lyset skiftet sikkert like mange ganger som minutter. Akkurat som livet for et menneske, alle de skiftninger som et liv kan by på. Kan naturbilder være med på å formidle menneskets skiftninger? Kanskje det er på tide å ta fram kameraet.