Engasjement

Sist lørdag var det 17.mai, en flott dag som alltid, selv om været her i Oslo var noe i overkant kjølig. Det snødde da jeg hang ut flagget, og det kan man jo si er noe uvanlig på disse trakter midt i mai. Det ble ingen bytur på meg og førsteklassingen min den dagen, men Far og syvende klassingen dro til byen. og syvende klassingen bar flagg, og hun kom stolt hjem og fortalte at hun hadde gått med det rett foran slottet, senket det ned, mens Hans Majestet sto på balkongen og vinket. Det var noe av det største som hittil har skjedd i hennes liv.
Senere på dagen var vi alle samlet på skolen, inne i idrettshallen, der var det fullt liv med både korps, kaker, is og brus og mye pent pyntet folk. Tradisjonelt, og slik skal det være. Det er viktig dette med tradisjon og det er viktig med det engasjementet som gjøres av utrolig mange akkurat denne dagen og i forberedelsen til dagen. Hos oss er det alle fjerde klasse foreldrene som hvert år arrangerer. Det er en stor jobb, men du så gøy når omtrent hele lokalsamfunnet (det fins lokalsamfunn i Oslo også) møter opp. Det er engasjement, det er smil, det er leker, det er latter, det er hilsener og småprating, det er rett og slett veldig sosialt. Vi står sammen om skolen vår, om idrettslaget og om barna våre. Og det med barna er det viktigste. Der legges det videre grunnlaget for fortsatt engasjement. For å oppfostre barn som kan bli samfunnsengasjerte, selvstendige og tenkende mennesker. Det er viktig.
Hva har dette med fotografering å gjøre? Vet ikke helt, men det var mange som vandret rundt 17.mai med kamera rundt halsen. Og hvor mange bilder som ble tatt, det var sikkert ikke få. Og kanskje det også er et bevis på engasjement, samle minnene. De viktige minnene. Familiebildene som man kanskje til syvende og sist vil kose seg mest med når man gammel og grå sitter i gyngestolen og blar i gjennom livsalbumene?