"Vipera berus" eller Hoggorm på norsk

Jeg ser ikke ut til å lykkes med å finne det jeg leter etter i denne ferien, ikke har jeg funnet molter, ikke elg og ikke bever. Bever sto på menyen min i dag, for vi fant at ikke langt unna hadde vi en beverdam. Da jeg syklet til dammen i dag, tenkte jeg over hodet ikke på krypende slanger, derimot på byggende bever.
Jeg kom frem, slengte sykkelen i gresset, satte meg ned for å tisse og der, beveget noe på seg et par meter unna, fort på med buksa, det kunne ikke være mulig, den gedigne hoggormen, jeg skvatt litt, for jeg har nemlig vært livredd disse krypene i omtrent hele mitt liv.
Nå bestemte jeg meg for ikke å være redd, jeg tok kameraet mitt, og med mitt herlige objektiv på 18 til 200mm fant jeg ut at jeg kunne få fine bilder av ormen.
Jeg sto og så på den, mens den krøp ned mellom steinene, den var lang og jeg knipset i vei.
Det er å si om Hoggormen at den er et fredelig dyr, den gjør ikke meg noe, hvis ikke jeg gjør den noe. Den stoler på sin evne til å skjule seg, og den er utrolig vanskelig å få øye på. Den går nesten i ett med terrenget. Den som lå i gresset så jeg nesten ikke, fordi gresset sjulte den, men også fordi den har en utrolig god kamuflasje i mønsteret på ryggen og det at den er brun.
Vil du lese mer om Hoggormen så gå hit: http://no.wikipedia.org/wiki/Hoggorm