Trysil mitt vinterferieparadis

Det er noen dager siden sist jeg skrev, familien har forflyttet seg til Trysil. Ikke Trysilfjellet, men et sted i den store skogsrike kommunen. Vel, en sannhet med modifikasjoner, for flere av familiemedlemmene tilbringer gjerne dager i bakken. Det kan være gøy en gang i blant å svinge seg nedover preparerte løyper. Eller som ungdommen med twintip å utfordre seg selv med diverse krumspring og triks i parken som er tilrettelagt med store hopp, railer og diverse snacksy greier.
Selv har jeg visst blitt så gammel at jeg trives best på bortoverski, men kanskje kan jeg la meg lure fremdeles til en dag i bakken. Vel, nok om det, naturen er på en måte min arena her oppe, og gjerne i skogen. Det er her jeg finner den stillheten som det er så godt å komme tilbake til etter uker med travel jobbing og alt som gjøres ellers i arbeidslivet. Søndag morgen så jeg soloppgangen igjen over Marimyr, i 14 minusgrader sto jeg på myra og så solen komme opp over grantoppene, og den varmet. Den sendte mange gode stråler mot meg og lot landskapet bade seg i et gyllent morgenslør. En ny dag, og det var morgenstund med gull i munn.