lørdag 7. februar 2009

Det snør, det snør tidelibom....og hundeproblematikk.

Det startet i går å snø, jeg og Leo hadde en flott skitur i Lillomarka. Flotte løyper, skiforeningen gjør en utmerket jobb og jeg betaler med glede mitt medlemskap. I går gikk jeg på en tid av døgnet som ikke alle andre går på ski, for har man hund og spesielt en som ikke er trekkhund og vimser litt frem og tilbake og samtidig bør gå i bånn er det ikke bare bare å være hundeeier og skiløper. For Oslomarka kryr av kondomdressede kvinner og menn som kommer fykende fort på tynne langrennsski og har adrenalinet på høyeste nivå, får de øye på en hund og da spesielt en løs hund, er det banning og sverting så man nesten kan tenne på en glødelampe av det. Og en søndag med gnistrende føre er det så mange unger og saktegåere som kondomdressene går slalom i mellom og hunder er ikke de mest velkomne, da er det ikke bare kondomdressene som banner, men også mødrene, fedrene og de fleste andre som ikke har hund.
I går var faktisk første gang siden han var valp, og det er tre år siden at jeg turte å bevege meg på ski i marka med hund. For den erfaringen jeg fikk den ene gangen han var valp har ikke gjort skiløypene for meg attraktive. Det var en flott skisøndag og marka lå der innbydende. Jeg hadde med meg min datter som dengang var fem år og valpen vår. Det gikk forsovit greit oppover, for da klarte jeg å ha kontroll på både femåring og hund, men hjemover igjen ble det et lite helvete av kjeftende folk. Jeg kom til å slippe ham i en nedoverbakke fordi jeg anså det som tryggest både for hund, min femåring som jeg da hadde mellom beina nedover på skiene, meg selv og faktisk andre skiløpere som da ville ha bedre mulighet for å styre unna enn å snuble i et bånd og dra med seg både voksne og barn. Det skulle jeg jo ikke gjort, først kom det en bannende kondommann bak meg, så møtte jeg en til nederst i bakken og tilslutt en far som banna så det lyste over løse hunder i løypa. Vi hadde ikke gjort dem noen ting, og de var sikkert vettskremt over en liten valp. Så min erfaring er at hunder har ikke noe å gjøre i skiløypene. Jeg kan ikke huske at det var slik når vi hadde hund når jeg var barn. For vi gikk mye på ski den gangen også, men det var treskienes tidsalder og farten var ikke så stor, det var nikkers og vadmelsbukser og annorakk. Livet i løypa var liksom roligere. Og både dyr og mennesker var velkomne.

Jeg er heller ikke enig med dem som kjefter på folk som går på beina på turveier som på vinterstid er blitt skiløyper, for det er ikke bare treningsfantomene som har rett til å ferdes der, dessuten holder de fleste av disse hundene i bånn og da de går på beina har de bedre mulighet til å ta inn hunden for skiløpere enn om man har ski på beina. Så jeg skjønner ikke det negative synet som mange skiløpere har på de gående. Alle har jo lov til å bruke turveiene også vinterstid.
Jeg ser at det i Lillomarka blir tråkket "hundeløyper" rundt om i skogen av hundeeierne, dette er jo en løsning, hundeeierne kan velge truger i stedet for ski og lage seg stier inne i skogen for å slippe all banninga og kjeftinga. Det er jo snodig at det skal være slik, at hundeeiere ikke kan gå på ski som andre folk, at man må lage sine egne stier utenfor skiløypene, det er jo ingen som ønsker å få kjeft og banning slengt etter seg titt og ofte, vi hundeeiere går jo ikke i skogen for å bli kjeftet på, og det er ikke vi som legger opp til det. Det er heller manglende toleranse hos det kondomdressede folket og også andre som på en eller annen måte har hunder langt opp i halsen.
Vel, neste tur i marka blir ikke i morgen midt på dagen, tror ikke det i hvertfall, hvis vi ikke da skulle gjøre et forsøk og håpe på det beste, blide ansikter som kan godta at det er hund i løypa og kan ta hensyn til det. Det hadde vært fint, men jeg tror ikke at det blir sånn.

Ingen kommentarer: