Deilig helg som går for fort

Vi skal snart reise hjem igjen etter en helg i Trysil. Vi kom på fredagskvelden, og hadde en fin og avslappende dag på lørdag og i dag. For meg har det vært fotograferingen som har stått i sentrum igjen, det blir for det meste slik når jeg kommer hit opp. Ved siden av å være sammen med familien og barna. Man får mer tid til hverandre, og jeg får også noe etterlengtet tid for meg selv og hunden. I skogen, på søk etter roen, stillheten, på leting etter noe bare det å være i naturen kan gi.
Det tar en stund for meg før jeg klarer å sense det der noe, det jeg ikke vet om det finnes et godt ord for. Det har noe med det å roe seg ned, gå ned i et lugnere tempo, og å se, studere, og ånde inn det noe som bare natuen kan gi. Jeg har noen steder som jeg gjerne besøker igjen og igjen, denne gangen oppsøkte jeg også et av disse stedene, men roen senket seg ikke, jeg hadde med meg en liten stol, stativ, kamera og hund. Jeg klarte ikke å finne det jeg søkte med en gang, det var vanskelig, jeg var ikke i riktig modus, jeg hadde stresset hele fredagen, og foto-natur modusen var himla langt unna, jeg tenkte dette er latterlig, jeg travet frem og tilbake som et rastløst dyr på jakt etter et bytte. Jeg må bare gå noen meter innover og så setter jeg meg ned ved første busk, kanskje det dukker opp noe. Jeg satte meg ned ved en einer busk, hvor det glitret i små dråper. Jeg ble sittende å se på disse små dråpene en stund før jeg endelig byttet over til et makro objektiv, og begynte å kikke etter dråper. Enda følte jeg meg ikke helt i den rette modusen, men det begynte å skje noe, jeg begynte å legge merke til alle dråpene, lyset som stadig skiftet, refleksene, greinene, myra rundt meg, revesporet som krysset like på siden av meg. Leo som lå stille bak meg og lyttet og så. Det begynte virkelig å skje noe, skje noe i mitt hode, i min kropp. Hjerte begynte å roe seg ned, byen lå flere timer unna, stresset var ikke her, derimot var alle dråpene her, snøen og eine-buska som glitret så fint med alle sine små vakre diamanter. Dette var noe annet enn tutingen, skramlingen og tidsklemma i Oslo.