Hva gjør et blomsterbilde godt?

I dag har jeg filosofert over hva man ønsker å presentere med et bilde av en blomst, et nærbilde eller makro bilde om man vil. Hva er det som gjør et blomster nærbilde godt? Jeg tror det kommer an på om fotografen klarer å formidle sine egne følelser for motivet videre til mottakeren. Hva ønsket jeg å formidle til mottakeren når jeg fotograferte den aller første krokusen i hagen i dag? Det jeg følte når jeg så den var, glede, skjønnhet, takknemlighet for at våren kommer atter en gang, blomstens skjønnhet gav meg noe, noe som strålte av opptimisme og liv. Noe nytt, løfter om en varmere årstid med all den skjønnhet som den bringer med seg. Alt dette ønsket jeg å formidle i mitt bilde av krokusen. Og det er ikke lett å klare det. Da må man tenke hvordan man skal klare å formidle alle de følelsene som er knyttet til denne lille vårblomsten. Skal den fotograferes ovenifra, fra siden, unden ifra, hvilket objektiv er egnet? Skal hele blomsten vises sammen med noe av omgivelsene, eller skal man gå helt innpå slik at kun blomsten synes? Hvilken blender skal man bruke? Stor eller liten, skal bakgrunnen være dus eller skal den vise mer av bakken/veggen eller hva det er som er bak blomsten. Skal man bruke stativ eller kan man ligge på magen og legge kamera på en veske eller ligende for å ha det i ro. Hvordan er lysforholdene på stedet? Er det så skarpt solskinn at man vil få områder med høylys? Eller er det skygge? Kanskje man kan hjelpe til litt for å dempe høylysmuligheten? Skal man bruke blitz? Det er altså veldig mye å tenke på for å få til et godt nærbilde. Det handler litt om å klare å fange blomstens sjel.